Jeg Snorer Min Sekk - Glittertind

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski

Nå lyser det så fagert i heien

Fra ovnskroken vekk!

Så glad og så fri

Mot store, hvite skogen tar jeg veien

I fykende fei, jeg baner meg en vei

Blant vinterkledde stubber og steiner

Den susende vind meg stryker om kinn

Og snøen drysser ned fra lave greiner

De vinger på fot gir liv og lyst og mot!

Nå stevner jeg mot høyeste tinden!

Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått

Det stryker og det fyker vekk med vinden

Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp

Den lyse dal med skoglier blandet

Da banker mitt bryst, av jublende lyst:

«Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!»