Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte - Dodheimsgard

Så tetnet tåken til sist

Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard

Tilvaerelsens morkeste elementer

Har stenket jorden med en gravskjendig ild

Jaget av lyset inn I tusener av mørke år

Har dårenskap av menneskers lavmål havnet

Forst så gråt vi, men så drakk vi

Og frydes nå over smerten de må lide

Hvorhen, så fortumlet samler de seg

Under Jahves undertrykkende trone

Evighetens herskende fader

Har for dem gjort glede til sorg

For himmelen har brutt sammen

Dithen vil de ikke finne vei

For VI har drevet vekk den gode

Gjennom den ypperste og hoyeste makt

Senket himmelens motbydelige glans

Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp

Som en hird av sortsjelede riddere

Ikledd den evige natts tåke

Styrket av den belge sol

Og døden over de som provde å felle oss

En fråtsende stank av råttent blod

Av himmelens styrtede sonner

Dunster opp fra fortapelsens avgrunn

Vi gremmes over deres lyse minner

Men hyller deres død