90-meters-bakken - Di Derre

Hoppkanten nærmer seg, jeg satser, så er alt borte

Flomlyset ble slått av og min første tanke er:

«Nå har jeg gjort det!»

Stiv av skrek, min strake kropp skriker et stille «stopp!»

Jeg skulle aldri begynt med hopp, men stavsprang…

og jeg som ikke torte

Her er så mørkt som i en grav og alt jeg ser er byen i det fjerne

Er det noen der i kveld som har det leit’så bytter jeg gjerne

Selv er jeg på full fart ned, en hopper er jo ofte det

Men som regel kan en hopper se

Og alt jeg ser er en og annen stjerne

Vår tanke går i kveld til dem som mistet lyset midt i

Satsøyeblikket, for dem som synes alt gikk skitt i

Nitti, i nitti, i nitti metersbakken

Snefnugg fyker fort forbi, jeg kjenner luften mot mitt ansikt strømme

Men ingen ser mitt hopp i kveld, så jeg hopper bakken ned i drømmen

I kveld så er jeg mesteren, Weisflog, Ploc og Nykanen

Ikke sistemann i treningsrenn

Hvor fatter’n kom og ble satt til å dømme

Et treningsrenn en vinterkveld, strømmen går og flomlyset forsvinner

På hoppkanten så satser han, en red ung mann og ingen typisk vinner

Ingen har ham siden sett

Han forsvann i sveven rett og slett

Så faren hans fikk endelig rett

At nordmann hopper lenger enn finner