Onde Drømmer - SvartePetter, Sunny

Jeg sover, men jeg har bare onde drømmer

Jeg tror ikke det bor noe godt i meg

Jeg sover, men jeg hører bare onde stemmer

Jeg lover deg det bor noe ondt i meg

Jeg løper alt jeg har men jeg kan’kke rømme

Jeg sitter bare fast på det samme sted

Jeg kjenner noen puste meg i nakken

Når jeg kaster meg fra stupe her og faller i en evighet

Velkommen inn i Svartepetters villeste mareritt

Fanget i djevelens garn

Må han ofre sitt eneste barn

Vindene hvisker om døde trær mister kvister og løv

Blomster blir hissige rød, før de visner og dør

Er i et speil hus, møter mæ'sjøl

Hundre speilbilder stemmer i ett øredøvende brøl

Skriker de mot meg, det hele er temmelig sykt

Går i tusen knas, alle speila sprekker på likt

Jeg går inn i en mørk dal, går på scenen, står alene i en mørk sal

Blåser støv fra microfonen, bare tørker a’n

Vi tar mic’en, men jeg tørr faen ikke

Stemmen svikter, dette er mitt verste mareritt

Det er kaldt, siste lyset ebber mot natt

Jeg skriker lydløst, følte noe røre seg når lyset forsvant

Jeg står urørlig, salen ligger stille under svart

Jeg klarer knapt holde frykten i sjakk

Jeg sover, men jeg har bare onde drømmer

Jeg tror ikke det bor noe godt i meg

Jeg sover, men jeg hører bare onde stemmer

Jeg lover deg det bor noe ondt i meg

Jeg løper alt jeg har men jeg kan’kke rømme

Jeg sitter bare fast på det samme sted

Jeg kjenner noen puste meg i nakken

Når jeg kaster meg fra stupe her og faller i en evighet

Velkommen inn i Svartepetters sykeste helvete

Inn i hans mørkeste form, kan du dele hans dypeste sorg

Et vesen, mannet fram fra det dypeste vannet i sjelen

Vetter om dette kommer av djevelen selv, torturerer meg

Jeg lever i angst, de danser etter fela hans på djevelens ball

De steker meg og eter meg hel, de hakke planer om å etterlate en levende sjel

Og jeg ser graveren graver en grav, jeg blir galere enn gal, galere enn gal

igjen

Riv ravende rar, liv levende død

Menn, damer og barn, din mor skjermer sola, blir ett flammehav

Sola forsvinner i røyk, og himmelen fallen til bakken

Du hører mennesker som skriker for livet i natten

De kveles sakte, mens de kjenner at det prikker i halsen

Og luften fylles opp av giftige gasser

Jeg sover, men jeg har bare onde drømmer

Jeg tror ikke det bor noe godt i meg

Jeg sover, men jeg hører bare onde stemmer

Jeg lover deg det bor noe ondt i meg

Jeg løper alt jeg har men jeg kan’kke rømme

Jeg sitter bare fast på det samme sted

Jeg kjenner noen puste meg i nakken

Når jeg kaster meg fra stupe her og faller i en evighet